Endelig har min datter fått en diagnose. Hun har slitt i mange år i skolesammenheng. Hun klarte ikke og henge med faglig på skolen. Hun var i sin egen lille verden med sin særegenhet og sine interesser. Samtidig plagdes hun med epilepsi og enkelte elever mobbet henne også. Hun gikk rart. Subbet med føttene og var lut i ryggen. Hun er autist og har også en mild form for psykisk utviklingshemming.

Det var ikke en sorg å få det skriftlig og ha det på papirer. Endelig vet vi hva som gjorde henne sånn som hun var. Opp igjennom hennes oppvekst har jeg som mor fått kritikk for hvordan jeg har oppdratt henne. Hun har andre søsken også, men ingen av de andre er som henne. Så den eneste sorgen er at vi ikke har fått den diagnosen tidligere, slik at hun kunne ha fått hjelp tidligere.

Hun er 17 år og har 5. klasse pensum på videregående skole. Alt er tilrettelagt for henne sånn at hun skal klare skolehverdagen.

Håper å få kontakt med andre her, som kanskje har barn med spesielle behov og som er autist. Vi kan utveksle erfaringer og råd til hverandre. 

Jeg sover ihvertfall bedre om natten nå...

I dag har jeg brukt hele dagen til å rense all blåbæra jeg plukket på søndag. Det var fint å endelig få den trygt ned i fryseboksen. Nå har vi noe godt å ha på maten i vinter.

Det var bare så synd at det ble lite bær av alt det som jeg hadde plukket. Det var mye brune blåbær. Den har nok ikke fått den varmen som hadde vært bra for bæra. Det har vært en kald sommer med mye nordavind og tåke.

Og så ble jeg sliten i ryggen av plukkingen og ulendt terreng. Men fint var det å komme seg ut i naturen for en liten stund.

God bærhøst til alle.

I dag er det akkurat 8 år siden minste barnet ble født. Han ble født seint på kvelden og var en stor og kraftig plugg på 5,5 kg og 56 cm lang. Den største ungen jeg noen gang har født.

Nå er det nesten litt vedmodig at det var den siste jeg skulle sette til verden, men jeg er nå ikke helt ung lengre. Så jeg er jo ferdig med denslags, men jeg tar meg selv i å mimre over babyene mine. Men dem har blitt store og har fått venner og venninner. Det er fint å se ungene vokse til selv om det i dagliglivet kan være mye arbeid og både være mamma og pappa for dem.

Innimellom glemmer jeg meg selv oppi det hele. Når tenkte jeg på meg selv og hva jeg hadde lyst til? Når hadde jeg ferie fra ungene? Det er mange år siden. Men jeg er fornøyd når ungene er fornøyde. Det er ofte de små tingene som gleder meg... sånn som da minstemann kom hjem med en litt vissen løvetann som han la på kjøkkenbenken... Han hadde plukka den for ei stund siden, så den var blitt slapp, sa han forklarende..

Så var vi tilbake til Lofoten igjen. Vi kjørte i natt til klokka var 04.00. Men jeg klarte ikke sove da jeg hadde sjansen. Jeg lå i senga og vred meg til klokka var over 09.00. Ute skinner sola og det blåser en nordlig vind, så det er ikke den helt store varmen. Men det var godt å komme hjem igjen. Vi har akkurat hatt oss middag og nyter roen og slapper av.

Det blir nok tidlig kveld på meg i dag.

Nå er vi på Helgeland og skal vaske og ordne på huset vi har bodd i hele ni år. Det er jo nesten litt vemodig og måtte selge huset. Men nå bor vi Lofoten og trives godt der. Jeg trives og ungene trives. Jeg skulle ha ønsket at jeg kunne ligget rett ut på en deilig sandstrand og solt meg og hatt ingen bekymringer. Men sånn er det nå ikke.

Håper at det går greit med hussalget og at minstemann snart blir frisk av vannkoppene sine. Han klør sånn og har dårlig matlyst. Men alt har en overgang.

Jeg lurer på når jeg møter den rette.. Jeg har vært alene nå i ganske mange år og kjenner at savnet er der. Men samtidig er det jo ikke noe man stresser med. Jeg vil være ordentlig sikker på at det er den rette jeg har funnet meg. En mann som blir glad i ungene og meg. Kan hende jeg er kravstor, men jeg syns  jeg har rett til å være det.

Nei, nå skal jeg ned i fra loftet og datamaskinen. Skal skrive mer når jeg er tilbake i Lofoten. God sommer.

Her er jeg. Mor til 6 barn. 2 par tvillinger og to barn som kom hver for seg. Det er jo merkelig at livet mitt ble som det ble. Men jeg er fornøyd for at jeg er kommet dit jeg er i dag.

Det er bare en uke siden jeg tok fagbrevet og ble helsefagarbeider. Nå har også jeg en arbeidstittel. Jeg har jobbet hardt og iherdig for å komme dit jeg er nå. 

Jeg har 4 hjemmeboende barn. To er så voksne at de har flyttet hjemmefra. Jeg har et barn med epilepsi og det sliter en del på oss og selvsagt på henne det gjelder også.

Kanskje har noen av dere som leser dette, også barn med epilepsi. Vi føler at vi er litt ensomme. Hadde vært fint å få kontakt med andre som har den sykdommen.

Ellers så går det nå mot sommerferie, og vi skal til Helgeland på tur. Jeg har et hus der som jeg skal selge. Vi blir her oppe i vakre Lofoten. Her trives vi så godt og her har vi alle fått mange, gode venner.

Jeg har startet opp i et større korps her. Tidligere var jeg med i et lite korps. Bildet er tatt i en av konsertene vi hadde da vi bodde på Helgeland. Ønsker dere alle en fin st. hans. Kos dere og ha det fint.